Norsk Stabijhoun Klubb, Jarveien 4c. 7072 Heimdal leder@stabijhoun.no

Limke og jeg var så heldige å få bli med på kurs i regi av Fuglehundens Verden på Hovden.  Instruktør var Jon Georg Hov, som vi har hatt gleden av å kurse oss med på flere forskjellige kurs.

 

Limke på «Føring av hund i fjellet»-kurs

Flotte omgivelser

 

Kurset foregikk i snødekt høyfjell med dispensasjon for trening med løs hund.  Kurset startet fredag kveld med en time teori.  Allerede lørdag morgen var det ut i terrenget.  For en sør-vestlending som har vært uten ski på bena de siste 10-15 årene, så skal det ikke legges skjul på at dette ble den største utfordringen.  Stålfrie fjellski, på hardt føre i fjellsider var ikke akkurat behagelig for denne kroppen.  Når i tillegg Limke fant ut at hun kunne bestemme farten nedover så ble ikke saken bedre da jeg overhodet ikke er glad i fart på ski. Men takk og lov så ble vi etter hvert enige om å passere trærne på samme side.  Ingen tvil om at føreren trenger skitrening da hunden fort lærte seg snørekjøring.

 

Limke på «Føring av hund i fjellet»-kurs

Limke og Arne

 

En stående fuglehund må ha fire medfødte egenskaper:  Søk, stand, jag og drap.  Våre stabijer har alle disse egenskapene.  Disse egenskapene kan ikke læres, men kan utvikles.

På dette kurset så skulle hundene både søke, gå i stand når de fant fugl, jage fuglen og så bli i ro i oppflukt.  På dette kurset var det fem engelske settere og Limke.  Etter som det ble varmere så var det lett å se at det var tyngre for Limke enn for setterne å springe i snøen, hun gikk rett og slett raskere gjennom snøen.  Også når det gjelder vidden i søket så ble det egentlig en nedtur på snø kontra barmark.  Dette er det fullt mulig å få trenet inn og planene legges for dette.  Hun var også den eneste som ikke hadde vært borti rype i terreng før, og det ville derfor være vanskelig for henne å vite hva hun skulle søke etter.

Utrolig nok så tror jeg at vi må ha kommet over verdens snilleste rypestegg.  Vi fikk øye på den litt ut fra oss, og jeg fikk slippe Limke.  Steggen løp fra bjørkebusk til bjørkebusk uten å lette.  På en av sine løpeturer fikk Limke øye på denne og gikk rett i stand.  Reiste fuglen, fikk lov il å springe 10-15 meter etter før jeg blåste ro-signalet, som hun lystrer med en gang.  Årsaken til at jeg lot henne få springe 10 meter ekstra var et forsøk på å la henne muligens få lukten av fuglen.

Til høsten blir det nok noen timer i treningsterreng for rype på barmark i håp om at hun skikkelig skal få også denne fuglen inn i nesen.

Helgen ga en fantastisk opplevelse og mange notater om hva som må trenes, ikke minst miljømessig.

PS.  Heller ikke setterne er perfekte i alt og trenger trening.

 

Limke på «Føring av hund i fjellet»-kurs

Limke

Limke på «Føring av hund i fjellet»-kurs

Deltakere