Stabijhoun ble først avlet fram for å ta muldvarper. En bonde med en Stabijhoun som var en god muldvarpjeger kunne tjene brukbart med penger på hunden sin. Det var da vanlig at han ble sendt bud på av de andre bøndene i distriktet for å jakte på muldvarper på gårdene rundt omkring. Et muldvarpskinn innbrakte vanligvis god pris på markedet på den tiden. Bonden fraktet sin Stabijhoun mellom gårdene i en liten kasse på sykkelens bagasjebrett. Siden bøndene som oftest ikke hadde råd til å ha mer enn en hund, så var han altså avhengig av å ha en så allsidig hund som mulig – da falt valget ofte på en Stabijhoun. En Stabijhoun kunne følge med familien ut å jakte, byttet bestod da veldig ofte av hare, rev eller fugl. Den passet på gården og varslet hvis det kom ”fremmedfolk” til gards. Den holdt gården fri for rotter og muldvarp. Og ellers så var den en trivelig og høyt verdsatt familiehund som gjerne lekte med barna i huset.
Siste innlegg
Kategorier
Arkiv
- mars 2021
- desember 2020
- november 2020
- oktober 2020
- juli 2020
- juni 2020
- mai 2020
- januar 2020
- oktober 2019
- september 2019
- juli 2019
- februar 2019
- oktober 2018
- september 2018
- august 2018
- april 2018
- mars 2018
- februar 2018
- januar 2018
- november 2017
- september 2017
- august 2017
- mars 2017
- januar 2017
- desember 2016
- september 2016
- juli 2016
- april 2016
- mars 2016
- februar 2016
- desember 2015
- september 2015
- juli 2015
- juni 2015
- mai 2015
- februar 2015