Mennesket – stabijens beste venn?
Mange av dere har trolig fått med dere nyhetsbildet denne uken – der usunn hundeavl har vært i fokus. Norsk Stabijhoun Klubb ønsker med dette å orientere både medlemmer og ikke-medlemmer kort om vårt arbeid for å bevare god helse, forebygge sykdom og ha en bærekraftig avlsstrategi – til det beste for rasen.
Innavl
I dokumentaren fra «TV 2 – Norge bak fasaden» var et hett tema innavlsgrad. For å redegjøre for begrepet vil vi først informere litt om hva innavl egentlig er.
Definisjonen av innavl kan forklares som sannsynligheten for at to gener i et genpar har identisk opphav. Dette forstås som at genene stammer fra samme foreldredyr i stamtavlen. Innavlsgraden oppgis i prosent. Man kan kalkulere innavlsprosent på flere ulike måter – som vist i dokumentaren til TV 2, der Norsk Kennel Klubbs database DogWeb ble trukket frem som en (dårlig) måte å kalkulere innavlsgrad.
I Norsk Stabijhoun Klubb kalkulerer vi innavlsgrad i den internasjonale databasen ZooEasy.
Denne lar oss beregne helt tilbake til stamboken ble etablert, på 1940-tallet.
Dette gir et kalkulert tall – en sannsynlig innavlsgradsprosent.
Kun ved å genteste hundene kan man finne den faktiske innavlsgraden hos hunden – da denne vil variere fra individ til individ. Vi har mange oppdrettere både i Norge og internasjonalt som idag gentester både avlsdyr og valper, primært ved bruk av verktøyet Embark (https://embarkvet.com/).
Vi ser idag reelle innavlsgrader på 19-40% på rasen, med ca 33% som gjennomsnitt.
Gjennom Embark kan man også finne avlskombinasjoner der Embarks kalkulator regner ut forventet innavlsgrad basert på dyrenes faktiske genetiske sammensetning.
Dess mer innavlet en rase er, dess mindre genetisk variasjon finnes i rasen. Hundene blir dermed mer ensartede etterhvert som den genetiske variasjonen minskes, og risikoen øker for at «dårlige» genvarianter øker i utbredelse i videre avl.
Vi i Norsk Stabijhoun Klubb, på lik linje med nesten alle andre nasjonale raseklubber for rasen, har idag stort fokus på bevaring av genetisk variasjon. Risikoen vi løper ved å ikke ta hensyn til innavl vil være såkalt innavlsdepresjon. Med innavlsdepresjon mener man at rasene får nedsatt helse og fruktbarhet, på grunn av høy forekomst av sykdomsgener. Innavlsdepresjon er også linket til nedsatt immunforsvar og andre problemer.
Vårt arbeid for å bevare genetisk variasjon gjenspeiles i Norsk Kennel Klubbs etiske retningslinjer for avl, våre retningslinjer for avl og i arbeidet som gjøres i avlsrådet opp mot oppdrettere av rasen – i form av veiledning og rådgivning om valg av avlsdyr. Vi jobber kontinuerlig med å bevare størst mulig genetisk variasjon – og holde innavlsgraden så lav som overhodet mulig i populasjonen. Dette gjør vi blant annet ved å forsøke å rekrutere flest mulig hunder i avlen. Har du en rasetypisk, sunn og frisk hannhund, ikke nøl med å sette den på vår hannhundliste!
Gjennom en totalvurdering av rasens tilstand både hva angår innavl, mental helse og fysisk helse er det idag iverksatt internasjonale samarbeidsgrupper som jobber for å kartlegge både forekomst og mulighetene for utbedring av problemene på rasen. Det er også sammensatt en egen arbeidsgruppe som jobber for å kartlegge mulighetene for å starte opp et utkrysningsprosjekt på rasen. Dette betyr at det arbeides internasjonalt med å kartlegge muligheten for å krysse inn andre raser i stabijen. Formålet er å forbedre den totale tilstanden til rasen, både med hensyn til bruksegenskaper, fysikk, helse og mentalitet. Dette arbeidet er ingen «quickfix» og må fundamenteres på et solid datagrunnlag. Arbeidet krever nøye kartlegging, planlegging, og et godt internasjonalt samarbeid – Norsk Stabijhoun Klubb er positiv til å bidra i dette arbeidet.
Helsetesting av både avlsdyr og deres øvrige slekt
Gjennom helsetesting av hele populasjonen får vi en god oversikt over hvilke problemer vi har på rasen, og kan på denne måten lage gode retningslinjer for avl for å forebygge forekomsten av disse.
Et potensielt avlsdyr som er friskt – men har 9 syke søsken med alvorlig sykdom – har kanskje ikke det beste utgangspunktet for å reprodusere seg, og foreldredyrene bør brukes med stor forsiktighet i videre avl, om de i det heletatt bør gå videre i avlen.
Dette er grunnen til at vi i Norsk Stabijhoun Klubb oppfordrer alle stabijhoun eiere, både av norske og importerte hunder, til å helseteste sine hunder. Det anbefales også å gå mentalbeskrivelse av sin hund – for å kartlegge mentale egenskaper og svakheter. Aktuell helsetesting for rasen vår er røntgen av hofteledd og albueledd – og avlsrådet anbefaler også øyelysning, men sistnevnte er ikke nedfelt i retningslinjene for avl i klubben. Avlsrådet eller oppdretter kan kontaktes for ytterligere informasjon om hvordan man går frem for å helseteste sin hund.
Alle helseresultater kjent for Norsk Kennel Klubb/Norsk Stabijhoun Klubb sendes inn til vår «moderklubb» NVSW (https://www.nvsw.nl/ ) for journalføring i ZooEasy. Denne databasen er fundamentet for alt avlsarbeidet vi gjør på rasen, der man finner en komplett oversikt over kjente diagnoser, problemer og tilstander hos alle stabijer i hele verden. Dersom sykdom skulle forekomme hos din stabijhoun, er det derfor svært verdifult at dette meldes til avlsrådet – for journalføring.
Allergi, epilepsi, problemer med immunforsvar? Kastrert på grunn av gemytt? Fjernet jursvulster?
All informasjon er svært verdifull, både idag – og på veien videre i arbeidet med å bevare rasen som en frisk, sunn hund med et godt utgangspunkt for et langt og lykkelig hundeliv.
Har du ytterligere spørsmål, ikke nøl med å ta kontakt med avlsrådet eller styret. Norske oppdrettere er i all hovedsak også utrolig hjelpsomme og kunnskapsrike, og bistår både sine og andre valpekjøpere ved behov.
TV 2s påstand om at raseklubber og oppdretter av rasehunder ikke vil snakke om helseproblemer og andre problemer på rasen stemmer nemlig ikke – vi deler mer enn gjerne det vi har av kunnskap og informasjon!
Kun på den måten kan vi være det vi skal være, stabijens beste venn.
